Tradisjonelt har man i fjellsprengning fokusert på svingehastighet (PPV, mm/s) fordi det er parameteren som gjennom mange tiår har vist best sammenheng med risikoen for skader på bygninger. Derfor er også grenseverdiene i standarder som NS 8141 i hovedsak basert på svingehastighet.
Tilbake
Gir sprengningsbransjen et mer komplett vibrasjonsbilde
Rambølls MaaS-plattform er først ute med å levere frekvens, amplitude og akselerasjon direkte til Blastmanager. Ifølge Glenn Ingwersen i Rambøll gir de nye parameterne et mer komplett bilde av vibrasjonspåvirkningen.
Men ifølge Glenn Ingwersen i Rambøll forteller svingehastigheten bare en del av historien. Moderne vibrasjonsmålere registrerer i dag også frekvens, amplitude og akselerasjon, noe som gir et langt mer detaljert bilde av hvordan vibrasjonene faktisk oppfører seg.
"To salver kan ha nøyaktig samme svingehastighet, men likevel påvirke omgivelsene forskjellig. Når vi i tillegg kan se på frekvens, amplitude og akselerasjon, får vi en langt bedre forståelse av sammenhengen mellom sprengningsopplegg, geologi, avstand og vibrasjonene som faktisk registreres, sier Ingwersen."– Glenn Ingwersen, Rambøll
Han understreker at dette ikke bare er interessant når man nærmer seg grenseverdiene.
– De ekstra parameterne gir verdifull informasjon ved alle sprengninger. De styrker dokumentasjonen, men hjelper oss også å forstå hvorfor en salve oppfører seg slik den gjør.
For pågående prosjekt som er koblet opp mot MaaS er det allerede kommet over frekvens, amplitude og akselerasjon direkte til Blastmanager. Verdiene inngår som en utvidet del av salverapporten og presenteres i en egen tabell, slik at brukeren får tilgang til mer detaljert vibrasjonsdata uten at rapporten mister oversiktligheten. Samtidig er oppsettet godt gjenkjennelig for brukere som kun ønsker å forholde seg til svingehastighet på samme måte som tidligere.
Først ute med frekvens, akselerasjon og amplitude
Ifølge Ingwersen representerer de nye verdiene et viktig steg videre for bransjen.
– De nye parameterne gir oss mulighet til å forstå vibrasjonene på en annen måte enn tidligere, og bidrar til både bedre analyse og økt læring over tid.
Han har lenge vært en forkjemper for at disse dataene skal gjøres tilgjengelige i Blastmanager.
– Vi er stolte av at MaaS-plattformen er først ute med å levere disse verdiene til Blastmanager, men ser først og fremst på dette som et bidrag til økt faglig forståelse og videre utvikling av bransjen.
Samtidig håper han at flere leverandører vil følge etter.
– Jo mer kunnskap vi får om hva som faktisk skjer mellom salven og responsen i omgivelsene, desto bedre beslutninger kan vi ta. Derfor håper vi også at flere aktører gjør tilsvarende data tilgjengelig, slik at hele bransjen kan dra nytte av den økte innsikten.
Frekvens, amplitude og akselerasjon – hva betyr det?
Mens svingehastighet beskriver hvor raskt bakken beveger seg under en vibrasjon, gir de tre andre parameterne viktig tilleggsinformasjon om hvordan vibrasjonen oppfører seg.
Frekvens
Frekvens beskriver hvor raskt vibrasjonen svinger frem og tilbake, målt i Hertz (Hz).
Høy frekvens betyr mange raske svingninger, mens lav frekvens betyr langsommere bevegelser. For samme svingehastighet vil høy frekvens normalt gi mindre bevegelser i bygget, altså lavere amplitude. Erfaring viser derfor at høyfrekvente vibrasjoner ofte gir mindre belastning på bygninger enn lavfrekvente vibrasjoner med samme svingehastighet. Det er også grunnen til at de tillatte grenseverdiene øker med økende frekvens.
Amplitude
Amplitude beskriver hvor mye bygget eller bakken faktisk beveger seg. Det er gjerne den parameteren det er enklest å se for seg fysisk.
Dersom man ser for seg at en bygning beveger seg frem og tilbake som en langsom gynging, er amplituden selve utslaget i bevegelsen. Stor amplitude betyr større deformasjoner og dermed større belastning på konstruksjonen.
Akselerasjon
Akselerasjon beskriver hvor raskt vibrasjonen endrer hastighet, og henger direkte sammen med kreftene som oppstår i vibrasjonen.
For bygninger er dette vanligvis ikke den mest relevante parameteren, men for sensitivt teknisk utstyr kan den være svært interessant. Dataservere, laboratorieutstyr, måleinstrumenter og sykehusutstyr kan reagere på høye akselerasjoner selv om vibrasjonsnivåene er langt under det som kan gi bygningsskader.
En enkel måte å forklare forskjellen på er:
- Svingehastighet forteller hvor kraftig vibrasjonen er.
- Frekvens forteller hvordan vibrasjonen oppfører seg.
- Amplitude forteller hvor mye bygget faktisk beveger seg.
- Akselerasjon forteller hvilke krefter vibrasjonen skaper.
Relatert innhold
Full kontroll på sprengningene i Høgåsen med Blastmanager
I en artikkel i Enebakk Avis trekkes Høgåsen-prosjektet frem som et eksempel på hvordan digital sprengningsdokumentasjon gir økt sikkerhet og kontroll i felt.
Kontroll, kvalitet og kulturarv i Prinsens gate
Realbygg rehabiliterer Prinsens gate 1 i Oslo med fokus på kontroll, HMS og kvalitet. Se hvordan digitale verktøy fra Infobric bidrar til bedre oversikt og en tryggere arbeidshverdag.
Aarsleff Fundamentering & Boring AS
Aarsleff Fundamentering & Boring AS. En kundehistorie med Lars Oddvar Aulesjord. Når ble du først kontaktet av oss og hvordan fremsto vi som bedrift? Jeg husker ikke akkurat når jeg ble kontaktet...